HVORFOR JEG VALGTE BARNEHAGELÆRERUTDANNING

Helt siden jeg var lita, så har jeg vært fast bestemt på at jeg skal bli lærer! Etter videregående var jeg veldig usikker på hva jeg skulle søke meg inn på, og bestemte meg derfor for å jobbe et år. Jeg fikk jobb som tilkallingsvikar, som heldigvis for meg utartet seg til å bli vikar, i en barnehage på Gjøvik. Jeg har aldri angret på dette året, nettopp fordi dette året ga meg så mange svar angående hva jeg skulle og skal jobbe med resten av livet. Det var her jeg fant ut at det er dette jeg vil, jeg vil jobbe i barnehage.

Jeg trivdes veldig godt i barnehage - forstå meg rett, det gjør jeg fortsatt - og det å få være en så stor del av noens liv, og det å bety noe for andre.

En av de største grunnene til at jeg valgte å starte på barnehagelærerutdanningen var fordi jeg endelig følte at jeg var god til noe, jeg var god til å være der for barna på akkurat den måten de trengte meg. Jeg var interessert i hvert enkelt individ jeg hadde med å gjøre - selv om noen var litt mer utfordrende enn andre. Jeg følte også at det jeg gjorde, var meningsfullt, ikke bare for meg, men også for barna, foreldre og de jeg jobbet sammen med. Jeg fikk gode tilbakemeldinger på det jeg gjorde, og jeg kjente at jeg ønsket å vite mer og få mer kunnskap om barn og barnehage.

Den dag i dag, har jeg laget meg et hovedmål når det gjelder det å jobbe i barnehage, som jeg synes er viktig for min egen del - det kan godt være du tenker at noe annet burde vært et bedre mål. Mitt mål er laget ut fra egne erfaringer i tillegg til teori om tilknytning og det å ha minst en god tilknytningsperson.

"Mitt hovedmål med det å jobbe i barnehage, er at jeg ønsker å gi barna i barnehagen en god barndom hvor de blir sett, hørt og forstått! "